Fem vanlige feil i forklarende diagrammer og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen jeg ser i kursoppgavene, er et diagram som skal bære hele foredraget. Seks serier, to akser, en forklaring i hjørnet og tre fotnoter havner på samme flate. På en laptop kan seeren lese det i ro og mak. På en webinarskjerm, ofte krympet til en liten rute ved siden av taleren, blir det bare grått støy.

Spør deg først hva seeren skal sitte igjen med etter ti sekunder. Er svaret at salget økte i tredje kvartal, er det bare den ene sammenligningen som hører hjemme i bildet. Resten kan ligge i et vedlegg eller sies muntlig. Et diagram med ett budskap trenger sjelden mer enn en tittel som sier hva som skjedde, en tydelig markert linje eller søyle, og to–tre støttetall.

Når jeg går gjennom ferdige lysbilder med deltakerne, er det første spørsmålet alltid det samme: hva er poenget? Klarer de ikke å svare i én setning, er diagrammet ikke ferdig.

• Ett diagram, ett budskap
• Skriv tittelen som en påstand, ikke som en kategori
• Flytt detaljer til vedlegg eller til det du sier

Aksetekster i åtte punkter ser fine ut i et regneark, men forsvinner når bildet sendes i et webinar. Mange ser dessuten på mobil, og da må tallene kunne leses uten å zoome. Jeg ber deltakerne teste ved å se på lysbildet fra tre meters avstand, eller ved å krympe det til en fjerdedel av skjermen. Det som ikke kan leses da, må enten forstørres eller fjernes.

Velg en rolig skrift med tydelige tall, og hold deg til to størrelser: én for tittel og én for selve diagrammet. Unngå tynne snitt på mørk bakgrunn, for videokomprimering gjør dem uskarpe. Tallene på aksene trenger ikke stå ved hver strek. Merk bare start, slutt og de punktene du faktisk snakker om.

Mange blir overrasket over hvor lite tekst som skal til når hvert ord får plass til å puste.

• Test lesbarheten i krympet størrelse
• Bruk maks to skriftstørrelser i diagrammet
• Merk bare de verdiene du kommenterer

Farger velges ofte ut fra hva som ser pent ut eller passer til malen, ikke ut fra hva de skal forklare. Resultatet er fem nyanser av blått som ingen klarer å skille fra hverandre, eller en rød og en grønn som blir identiske for dem som er fargesvake. Dessuten flater kompresjon i video ut små forskjeller i tone.

Bruk én fremhevingsfarge for det som er viktig, og la resten være dempet grått eller en lys tone av samme farge. Da ser seeren umiddelbart hvor blikket skal gå. Trenger du flere kategorier, hjelp dem med direkte merking ved siden av linjen eller søylen i stedet for en forklaringsboks som øyet må hoppe til og fra.

Sjekk gjerne diagrammet i gråtoner. Fungerer det da, fungerer det som regel for alle.

• Én fremhevingsfarge, resten dempet
• Merk kategorier direkte i diagrammet
• Se på lysbildet i gråtoner som en rask test

Når tittel, tall, akser og kildehenvisning alle har omtrent samme vekt, vet ikke seeren hvor den skal begynne. Hierarki er ikke pynt, det er rekkefølgen blikket følger. I et live-arrangement har du bare noen sekunder før taleren går videre, og da må rekkefølgen være åpenbar.

Jeg anbefaler å bestemme leserekkefølgen på forhånd: først budskapet, så det markerte datapunktet, så støttetallene, til slutt kilden. Bruk størrelse, tykkelse og plassering til å lage trappen, og la mellomrom skille nivåene. Et rutenett hjelper, fordi det gir diagrammet faste kanter og gjør at flere lysbilder i serien ser sammenhengende ut.

Kilden skal med, men i liten og rolig skrift nederst. Den skal kunne finnes, ikke konkurrere med budskapet.

• Bestem leserekkefølgen før du tegner
• Bruk rutenett så serien henger sammen
• Kilde nederst, liten men leselig

Mange lager diagrammene kvelden før sendingen, i det programmet de allerede har åpent. Da blir de ikke testet på den skjermen eller i den videostrømmen som faktisk brukes. Små feil, som avklippede etiketter nær kanten eller tall som havner bak en navnestripe, oppdages først når det er for sent.

Sett av tid til en prøvekjøring med samme oppløsning og samme videoprogram som sendingen. Legg gjerne inn trygge marger, slik at ingenting viktig ligger helt ytterst. Snakk også med den som styrer bildemiksen om hvor taleren og tekstbildene plasseres, så diagrammet ikke dekkes av andre elementer.

Lever filen i riktig format, med tydelig navn og versjonsnummer. Det sparer videoteamet for gjetting, og du slipper å rette opp mens sendingen går.

• Prøvekjør i samme oppløsning som sendingen
• Hold viktige elementer innenfor trygge marger
• Gi filene tydelige navn og versjonsnummer

Når et diagram føles rotete, er det sjelden behov for å begynne på nytt. Gå heller gjennom det i en fast rekkefølge: fjern det som ikke støtter budskapet, forstørr skriften til den tåler en liten skjerm, dempe alle farger bortsett fra én, og kontroller hierarkiet ved å myse mot bildet. Det du fortsatt ser da, er det viktigste.

Be gjerne en kollega se på lysbildet i fem sekunder og si hva det handler om. Svarer hun noe annet enn du hadde tenkt, vet du hvor du må justere. Slike enkle tester tar få minutter og fanger de fleste feilene jeg har nevnt her.

Behold en liten sjekkliste ved siden av malen din, så hver ny sending starter på samme ryddige grunnlag.